Del 5 av 6 i serien «Periodisk faste – hva forskningen faktisk viser»
Hva om du kunne redusere din biologiske alder med 2,5 år? Ikke gjennom kostbare behandlinger eller eksperimentelle medisiner, men gjennom periodiske endringer i spisemønsteret? En banebrytende studie publisert i 2024 antyder at dette kan være mulig.
Hva er biologisk alder?
Ved Klinikk for sunn aldring er vi generelt skeptiske til begrepet biologisk alder, da det ofte misforstås eller brukes på feil måte. Kort oppsummert er biologisk alder den alderen som (i gjennomsnitt) har samme sykdoms- og dødsrisiko som du har. Hvis du har en biologisk alder på 40, så har du omtrent samme risiko for å dø som en gjennomsnittlig 40-åring, uavhengig av om du er 30 år eller 50 år. Når man sier at man «reduserer biologisk alder med 2,5 år» så mener man egentlig at man «reduserer dødsrisiko slik at den tilsvarer en gjennomsnittlig person som er 2,5 år yngre.»
Fasting-mimicking diet og biologisk alder
I februar 2024 publiserte forskere fra Dr. Valter Longos forskningsmiljø en studie i Nature Communications som undersøkte effekten av såkalt fasting-mimicking diet (FMD) – en 5-dagers lavkaloridiett designet for å utløse fastelignende metabolske tilstander samtidig som den tilfører essensielle næringsstoffer.
Det er viktig å understreke at fasting-mimicking diet ikke er det samme som daglig tidsbegrenset spising (som 16:8). FMD representerer en mer intensiv, syklisk intervensjon med flere sammenhengende dager i en fastelignende tilstand, og effektene kan derfor ikke uten videre generaliseres til kortere daglige fastevinduer. Vi nevner det likevel i denne artikkelen siden mange av de biologiske mekanismene kan sammenlignes.
Studien analyserte data fra to kliniske forsøk med totalt 86 deltakere. Etter tre månedlige sykluser med FMD viste resultatene en median reduksjon i biologisk alder på 2,5 år, målt ved hjelp av epigenetiske biologiske-alder-mål. I tillegg økte modellert forventet median levealder fra 82,93 til 83,73 år.
Blant individer med forhøyet risikoprofil (definert som BMI >25, forhøyet CRP, fastende glukose >99 mg/dL eller hypertensjon) falt biologisk alder fra 43,3 til 40,4 år.
Det mest bemerkelsesverdige funnet var at reduksjonen i biologisk alder vedvarte etter justering for vekttap, noe som indikerer at fordelene ikke utelukkende kan forklares av kalorireduksjon, men også av dypere metabolske og cellulære tilpasninger.
Metabolsk omkobling: Bryteren som endrer alt
Ved lengre perioder uten matinntak tømmes leverens glykogenlagre, og kroppen skifter gradvis fra glukose- til fettbasert energiforsyning. Denne prosessen omtales ofte som metabolsk omkobling og inntreffer typisk etter omtrent 10–14 timer, avhengig av blant annet energiinntak, fysisk aktivitet og metabolsk helse.
Under denne omkoblingen produserer leveren ketonlegemer – særlig beta-hydroksybutyrat (BHB) – fra fettsyrer. Disse ketonene fungerer som alternativt drivstoff for hjernen, hjertet og skjelettmuskulatur, men har også viktige signalfunksjoner.
Beta-hydroksybutyrat virker som et signalmolekyl som kan modulere genuttrykk, redusere oksidativt stress og påvirke inflammatoriske signalveier. Eksperimentelle studier har vist at BHB hemmer NLRP3-inflammasomet, en sentral regulator av kronisk lavgradig inflammasjon som er tett koblet til aldringsprosesser.
Autophagy: Kroppens rengjøringssystem
Autophagy – fra gresk «å spise seg selv» – er cellenes innebygde system for nedbrytning og resirkulering av skadede organeller, feilfoldede proteiner og annet cellulært avfall. Prosessen er avgjørende for cellulær vedlikehold, stressmotstand og metabolsk fleksibilitet.
Når vi spiser regelmessig, hemmes autophagy av næringssensoriske signalveier, særlig mTOR (mechanistic target of rapamycin). mTOR fungerer som en vekst- og energibryter som prioriterer cellevekst og proteinsyntese når næring er tilgjengelig.
Under faste reduseres mTOR-aktivitet samtidig som AMPK aktiveres, noe som fremmer autophagy. En ofte sitert dyrestudie publisert i Autophagy i 2010 viste at 24–48 timers faste førte til betydelig økt autophagy i hjernenevroner hos mus, målt ved økt forekomst av autophagosomer i kortikale nevroner og Purkinje-celler i lillehjernen.
Nyere oversiktsartikler bekrefter at periodisk faste aktiverer autophagy gjennom konserverte molekylære mekanismer, inkludert økt fosforylering av AMPK, hemming av mTOR og økt uttrykk av autophagy-markører som LC3-II, Beclin-1 og ATG-proteiner.
Hvor lenge må man faste?
I dyremodeller observeres ofte tydelig økning i autophagy etter 24–48 timers energirestriksjon. Hos mennesker er tidstersklene mer usikre, ettersom autophagy er vanskelig å måle direkte i levende vev og responsen påvirkes av blant annet energibalanse, treningsnivå, proteininntak og metabolsk helse.
Kortere former for tidsbegrenset spising (for eksempel 16:8) kan initiere autophagy-relaterte signalveier, mens lengre fasteperioder eller fasting-mimicking diet kan gi en mer robust og vedvarende aktivering – uten fullstendig fravær av matinntak.
Viktig om dyrestudier og livsforlengelse
Selv om studier på faktisk livsforlengelse hos mennesker krever tiår, gir dyremodeller viktig mekanistisk innsikt. En studie publisert i Cell Metabolism i 2019 viste at daglige fasteperioder forbedret metabolsk helse og overlevelse hos mus, uavhengig av kostholdssammensetning og totalt kaloriinntak.
En annen studie publisert i GeroScience i 2021 undersøkte sent-i-livet periodisk faste hos omtrent 80 uker gamle mus (tilsvarende rundt 60–70 menneskeår (denne forskjellen i snittlevetid er verdt å tenkte på også når man sammenligner lengden på fasten de ble utsatt for). Til tross for sen oppstart førte 2,5 måneder med faste til forbedringer i flere komponenter av skrøpelighet og økt hippocampus-avhengig hukommelse hos hannmus. Studien illustrerer at kostholdsintervensjoner selv sent i livet kan påvirke aldring på en meningsfull måte.
Nøkkelpunkter
- Fasting-mimicking diet er assosiert med reduksjon i biologisk alder, uavhengig av vekttap
- Metabolsk omkobling til fett- og ketonbasert energibruk aktiverer beskyttende cellulære signalveier
- Autophagy, cellenes vedlikeholds- og reparasjonssystem, stimuleres av energirestriksjon og faste
- Ketonlegemer fungerer som signalmolekyler som kan redusere inflammasjon og oksidativt stress
- Dyrestudier viser at periodisk faste kan forbedre helse og kognitiv funksjon, selv når den initieres sent i livet
I den siste delen av serien ser vi på hvordan periodisk faste kan kombineres med trening – uten tap av muskelmasse eller prestasjon.
Referanser
- Brandhorst S, Levine ME, Wei M, et al. Fasting-mimicking diet causes hepatic and blood markers changes indicating reduced biological age and disease risk. Nature Communications. 2024;15(1):1309.
- Alirezaei M, Kemball CC, Flynn CT, et al. Short-term fasting induces profound neuronal autophagy. Autophagy. 2010;6(6):702–710.
- Mitchell SJ, Bernier M, Mattison JA, et al. Daily fasting improves health and survival in male mice independent of diet composition and calories. Cell Metabolism. 2019;29(1):221–228.
- Henderson YO, Bithi N, Link C, et al. Late-life intermittent fasting decreases aging-related frailty and increases renal hydrogen sulfide production in a sexually dimorphic manner. GeroScience. 2021;43(4):1527–1554.
- Youm YH, Nguyen KY, Grant RW, et al. The ketone metabolite β-hydroxybutyrate blocks NLRP3 inflammasome-mediated inflammatory disease. Nature Medicine. 2015;21(3):263–269.
