Vi har lært å tenke på fett som noe vi vil bli kvitt. Vekta er for høy, klærne sitter strammere, og fettet er synderen. Men dette bildet er for enkelt, og det fører oss på villspor.
Sannheten er at fettvev er et viktig og aktivt organ i kroppen — like aktivt som leveren eller bukspyttkjertelen. Det produserer hormoner. Det snakker med immunforsvaret. Det påvirker hvor sulten du er, hvor godt du sover, hvordan du takler stress, og hvor godt blodsukkeret ditt fungerer. Friskt fettvev er en helsefordel. Det er først når fettet ditt slutter å fungere normalt at problemene begynner.
Og — kanskje det viktigste — når det gjelder bukfett og helse, er det ikke først og fremst hvor mye fett du har, men hvor det sitter og hvordan det fungerer, som avgjør helsen din.
Fett er ikke en lagerplass — det er en kjertel
I 1994 oppdaget forskere et hormon kalt leptin. Det kom som en overraskelse, for hormonet ble produsert av fettvev. Frem til da hadde de fleste tenkt på fett som passiv lagring — som strømnettet i et hus, eller batterier i en lommelykt. Plutselig viste det seg at fettvevet faktisk gjorde noe aktivt.
Siden den gang har forskerne identifisert mer enn hundre forskjellige hormoner og signalstoffer som fettvevet produserer (1). De forteller hjernen om hvor sulten du er. De forteller immunforsvaret hva som skjer i kroppen. De forteller blodårene om de skal trekke seg sammen eller utvide seg. Friskt fettvev er en flink kommunikasjonspartner.
Men når fettvevet blir sykt — og det kan skje uavhengig av hvor mye det er av det — endrer kommunikasjonen seg. Signalene blir feil. Det er som å ha en partner som plutselig begynner å si det motsatte av det den mener. Dette er det vi kaller fettvevs-dysfunksjon, og det er en stor del av forklaringen bak diabetes, hjertesykdom og mange andre kroniske lidelser.
Bukfett og helse: to slags fett, helt forskjellig effekt
Her kommer en av de viktigste innsiktene fra moderne forskning: ikke alt fettvev er likt. Det finnes i hovedsak to typer, og de oppfører seg helt forskjellig.
Den ene typen sitter rett under huden — på lår, hofter, armer og rumpe. Dette er underhudsfett. Det er den «sikre» typen. Det fungerer som en buffer, en slags sparekonto kroppen kan tære på ved behov. Det produserer mye av de gunstige hormonene. Mennesker som har en tendens til å lagre fett her — typisk i pæreform — har lavere risiko for hjertesykdom og diabetes.
Den andre typen sitter dypt inne i magen, rundt og mellom organene. Dette er bukfett, eller visceralt fett. Det er den «farlige» typen. Det produserer mer av de skadelige signalstoffene, mer betennelse, og det er sterkt knyttet til insulinresistens, hjertesykdom, diabetes og høyt blodtrykk (2). Mennesker som har en tendens til å lagre fett her — typisk i epleform — har høyere risiko, selv om totalvekten ikke er spesielt høy.
Dette forklarer noe mange leger har sett gjennom årene: pasienten som har «normal» BMI, men en stor mage, høye triglyserider og et fastende blodsukker som krever forklaring. Vedkommende er ikke overvektig på vekta, men har for mye visceralt fett. Helserisikoen er reell.
Tanken om personlig fettgrense
Her er en idé som har endret hvordan forskere tenker om fedme og diabetes. Hver av oss har en personlig grense for hvor mye fett vi kan lagre trygt under huden. Hvor høy denne grensen er, varierer fra person til person — sannsynligvis bestemt av gener. Noen mennesker kan lagre mye fett trygt under huden uten å bli syke. Andre har en mye lavere grense.
Når du overskrider din personlige grense, har ikke kroppen plass igjen i de trygge fettdepotene. Da må overskuddet gå et annet sted. Det havner i leveren (fettlever), i muskelfibrene, rundt hjertet, og i bukhulen som visceralt fett. Dette kalles ektopisk fett — fett som ligger der det ikke hører hjemme (2).
Det er dette feilplasserte fettet som forårsaker problemer. Det er derfor noen utvikler diabetes ved en BMI på 25, mens andre er friske ved en BMI på 35. Den første personen har overskredet sin terskel; den andre har ikke.
Den gode nyheten er at det også gjør vekttap mer overkommelig. Hvis du har type 2-diabetes og overvekt, trenger du ikke nødvendigvis å bli tynn for å bli frisk. Mange mennesker kan reversere diabetes med et vekttap på 10–15 prosent — fordi det er nok til å komme tilbake under sin personlige fettgrense, selv om vedkommende fortsatt regnes som overvektig.
Når fettet blir betent
Når fettcellene blir for store og overfylte, skjer noe karakteristisk: kroppen sender immunceller inn i fettvevet for å rydde opp. Disse cellene heter makrofager. I friskt fettvev utgjør de en liten del, kanskje 2 prosent. Men ved kraftig overvekt kan de utgjøre opptil halvparten av cellene i fettvevet (3).
Disse immuncellene begynner å skille ut betennelsesstoffer. Det er en lavgradig betennelse — du kjenner den ikke som vondt eller varmt, slik vi vanligvis tenker på betennelse. Men den ligger der hele tiden, og den sprer seg via blodet til resten av kroppen. Den forstyrrer insulin i muskler og lever. Den skader blodårene. Over år bidrar den til mange av de kroniske sykdommene som rammer voksne.
Etter 40-årsalderen har fettvev hos de fleste en tendens til å flytte seg fra hofter til mage, og det blir også litt mer betent selv om totalmengden ikke endrer seg. Dette er en av flere grunner til at risikoen for hjerte- og karsykdom og diabetes øker med alderen.
Hva som faktisk forteller deg noe
BMI er en grov målestokk. To personer kan veie like mye og ha samme BMI, og likevel ha helt forskjellig helserisiko. Det finnes bedre måter å vurdere hvor du står.
Mål livvidden. Mål rundt magen i navlehøyde med et målebånd. Hos kvinner regnes mer enn 88 cm som økt risiko; hos menn mer enn 102 cm. Dette gir deg en grov pekepinn på hvor mye visceralt fett du har.
Se på blodprøvene dine. Forholdet mellom triglyserider og HDL-kolesterol er en god enkel markør. Når triglyseridene er høye og HDL er lavt, tyder det på at fettvevet ikke fungerer som det skal — selv om HbA1c ennå er normal.
Be om fastende insulin. Dette er ikke en standard blodprøve i Norge, men det kan bestilles. Forhøyet fastende insulin er ofte det første tegnet på at bukspyttkjertelen jobber overtid for å holde blodsukkeret normalt. Vi kan se denne markøren bevege seg 10–15 år før HbA1c og fastende glukose viser noe galt. Dette er en av prøvene vi rutinemessig tilbyr i klinikken, som et tillegg til det fastlegen din vanligvis sjekker.
Hva som hjelper fettvevet ditt
Trening hjelper på flere måter samtidig. Den reduserer visceralt fett relativt mer enn underhudsfett — så selv om vekta ikke flytter seg mye, blir fettfordelingen din bedre. Den reduserer betennelsen i fettvevet. Og den øker antallet sunne fettceller, slik at den «trygge» lagerplassen din blir større.
En kombinasjon av kondisjonstrening og styrketrening fungerer bedre enn én av delene alene. Du trenger ikke å løpe maraton. Rask gange en time om dagen kombinert med styrketrening to ganger i uken er nok til å gjøre en stor forskjell.
Når det gjelder mat: fokuser på det du legger til, ikke bare det du kutter ut. Mer fiber, mer protein, mer grønnsaker. Mindre raffinert sukker, hvitt mel og ultraprosessert mat. Slik kost reduserer betennelsen i fettvev og hjelper det å lagre energi der det skal.
Sov nok. Kronisk søvnmangel — under seks timer per natt over tid — forverrer fettvevs-funksjonen og øker visceralt fett, selv om du ikke spiser mer.
Vær oppmerksom på alkohol. Alkohol går rett til leveren og bidrar betydelig til ektopisk fett der — også hos personer som ellers er slanke.
Vil du lese forskningen bak?
Hvis du vil forstå mer av forskningen og hvordan fettvev fungerer som et endokrint organ, har vi skrevet en mer detaljert artikkel for deg som ønsker mekanismene forklart grundigere: Fettvev som metabolsk organ – hvorfor kvalitet betyr mer enn kvantitet.
Det å huske
Fett er ikke fienden din. Friskt fettvev er en venn, et helt nødvendig organ. Men når fettvev blir feilplassert, betent og overfylt, blir det en av de viktigste driverne bak alle de store sykdommene som rammer oss i voksen alder.
Målet er ikke å være tynn. Målet er at fettvevet ditt skal fungere godt. Det betyr nok bevegelse til at det blir holdt friskt, nok søvn til at det får hvilt seg, mat som ikke overbelaster det, og oppmerksomhet om hvor det sitter — ikke bare hvor mye av det det er. Dette er enkle ting å forstå, men de er kraftfulle når du gjør dem konsekvent over år.
Kilder
1. Zorena K, Jachimowicz-Duda O, Ślęzak D, et al. Adipokines and Obesity. International Journal of Molecular Sciences. 2020;21(10):3570.
2. Neeland IJ, Ross R, Després JP, et al. Visceral and ectopic fat, atherosclerosis, and cardiometabolic disease. Lancet Diabetes & Endocrinology. 2019;7(9):715–725.
3. Orliaguet L, Ejlalmanesh T, Alzaïd F. Macrophage Polarisation and Adipose Tissue Insulin Resistance. International Journal of Molecular Sciences. 2020;21(16):5731.
