Del 4 av 6 i serien «Periodisk faste – hva forskningen faktisk viser»
I mars 2024 eksploderte en overskrift i mediene: «8-timers faste øker risikoen for hjertedød med 91 prosent.» Den ble delt tusenvis av ganger. Mange som hadde brukt periodisk faste i årevis, ble plutselig bekymret.
Overskriften fortalte ikke hele historien. Her er hva studien faktisk viste, og hva den ikke viste.
Den virale studien hadde store svakheter
Studien som skapte overskriftene var en analyse av amerikanske spørreundersøkelser presentert på American Heart Association-konferansen. Forskerne hadde spurt folk hva de spiste, og så fulgt dem over flere år for å se hvem som døde av hjerte- og karsykdom.
Problemet: Dette var en observasjonsstudie. Den kunne ikke bevise at kort spisevindu forårsaket økt dødelighet. Det kan like gjerne være at folk som allerede var syke, spiste i kortere vinduer fordi de hadde dårlig appetitt eller andre helseproblemer.
Forskerne bak analysen påpekte selv at funnene ikke kan brukes til å etablere årsakssammenheng. De foreslo forsiktighet med svært korte spisevinduer (under 8 timer) hos personer med etablert hjertesykdom eller kreft, inntil mer prospektive data foreligger.
Hva de kontrollerte studiene viser
Kontrollerte eksperimenter gir mer pålitelige svar. Her fordeler forskere deltakere tilfeldig til enten periodisk faste eller vanlig kosthold, og følger dem nøye.
En paraplyoversikt fra 2024 som samlet resultater fra randomiserte kontrollerte studier på periodisk faste (tidsbegrenset spising, alternerende faste og 5:2-metoden), konkluderte med at periodisk faste er gjennomførbart og trygt på kort til mellomlang sikt hos voksne med overvekt og metabolsk risiko. Bivirkningene var hovedsakelig milde: hodepine, svimmelhet og magesymptomer. Frekvensen var lik som ved vanlig kalorirestriksjon.
En systematisk gjennomgang fra 2026 av tidsbegrenset spising (spisevinduer på 6–10 timer) rapporterte etterlevelse på 66–99 prosent og fant ingen alvorlige bivirkninger som kunne tilskrives intervensjonen. Milde plager inkluderte forbigående svimmelhet, hodepine og forstoppelse, hovedsakelig i tilpasningsfasen.
De første ukene kan være tøffe
Overgangen til periodisk faste er ikke alltid behagelig. Studier dokumenterer at mange opplever hodepine, tretthet, humørsvingninger, kvalme og svimmelhet i starten. En studie på tidlig versus sen tidsbegrenset spising hos unge voksne med overvekt fant milde bivirkninger som oppkast, hodepine, økt tørste og diaré.
Den gode nyheten: For de fleste går dette over etter hvert som kroppen tilpasser seg. Smalere spisevinduer (for eksempel 4 timer) gir ikke nødvendigvis bedre resultater, men øker forekomsten av ubehag. Trikset er å ikke starte for brått. Begynn med et romslig spisevindu og stram inn gradvis.
Personer med type 2-diabetes kan også faste med tett oppfølging
En nøkkelbekymring ved periodisk faste er risikoen for lavt blodsukker, spesielt hos de som bruker insulin eller sulfonylurea-medisiner.
En randomisert kontrollert studie fra 2023 testet periodisk faste hos personer med insulinbehandlet type 2-diabetes. Deltakerne fastet tre ikke-sammenhengende dager per uke i 12 uker, med kontinuerlig blodsukkerovervåking og justering av medisiner. Resultatet: Forbedret HbA1c, redusert insulindose, og ingen alvorlige tilfeller av hypoglykemi.
Nøkkelen var tett oppfølging. Faglige gjennomganger understreker at periodisk faste hos diabetikere krever nøye medisinjustering, opplæring om symptomer på lavt blodsukker, og regelmessig monitorering.
Når periodisk faste ikke er lurt
Selv om periodisk faste er trygt for de fleste, finnes det grupper som er underrepresentert eller ekskludert fra de kontrollerte studiene. For disse er sikkerheten usikker eller potensielt problematisk.
Gravide og ammende. Du bygger et menneske. Dette er ikke tiden for å eksperimentere med matinntak.
Personer med aktive eller tidligere spiseforstyrrelser. Korttidsstudier hos voksne viser at spiseforstyrrelse-symptomer vanligvis ikke forverres, men langtidsdata mangler. De strenge reglene rundt når du kan spise, kan potensielt trigge problematiske mønstre.
Personer med betydelig hjertesykdom. Spesielt i kombinasjon med svært smale spisevinduer (under 8 timer) er det grunn til forsiktighet inntil mer data foreligger.
Skrøpelige eldre. Denne gruppen er dårlig representert i forskningen.
Barn og ungdom. Ikke studert tilstrekkelig.
Bunnlinjen
Den skremmende overskriften om 91 prosent økt dødsrisiko var basert på en observasjonsstudie som ikke kunne bevise årsakssammenheng. Paraplyoversikter og meta-analyser av kontrollerte studier viser et annet bilde: Periodisk faste med spisevinduer på 6–10 timer ser ut til å være trygt over måneder, med bivirkninger som hovedsakelig er milde og forbigående.
Alvorlige bivirkninger er sjeldne i studiene. Men langtidsdata utover 1–2 år mangler fortsatt, og flere studier rapporterer bivirkninger mangelfullt.
For relativt friske voksne med overvekt eller stabil type 2-diabetes ser periodisk faste ut til å være trygt når det gjøres fornuftig og med passende oppfølging.
I neste del ser vi på det kanskje mest fascinerende aspektet ved periodisk faste: Hva skjer med cellene dine når du ikke spiser, og kan faste faktisk bremse aldring.
___
Referanser:
Sun ML, Li C, Chen Q, et al. Intermittent fasting and health outcomes: an umbrella review of meta-analyses. eClinicalMedicine. 2024;70:102516.
Liu D, Wang Y, Zhang X, et al. Effects of timing and eating duration of time-restricted eating on metabolic health: a systematic review and network meta-analysis. BMJ Medicine. 2026;5:e001071.
American Heart Association. Association of time-restricted eating with cardiovascular outcomes: analysis from NHANES. Circulation. 2024;150(Suppl_1):Abstract P192.
Obermayer A, Schwingshackl L, Lampousi AM, et al. Efficacy and safety of intermittent fasting in people with insulin-treated type 2 diabetes: a randomized controlled trial. Diabetes Care. 2023;46(2):463–468.