Du lurer på om du bør begynne med magnesium. Om intervalltrening er bedre enn rolige turer. I stedet for å vente på legetime åpner du telefonen, og der ligger svaret allerede klart, levert av noen som ser sunn ut, snakker med overbevisning og virker som om de snakker direkte til deg. Helseråd på sosiale medier er på få år blitt en av de viktigste helsekildene vi har. Da er det verdt å forstå hvordan disse rådene blir til.
Den britiske legen og gravejournalisten Deborah Cohen, som bygde opp undersøkende avdeling i BMJ, beskriver utviklingen i boken Bad Influence (2026). Argumentet hennes er ubehagelig presist. Etter hvert som ventetidene vokser og legekonsultasjonene blir kortere, har influensere fylt tomrommet. De har ubegrenset tid til å bygge tillit, og de er nesten ikke regulert. Resultatet er at grensen mellom medisin og markedsføring har blitt vanskelig å se.
Hvorfor de føles mer troverdige enn fastlegen
Forholdet du får til en helseinfluenser kalles parasosialt. Det er ensidig, men oppleves gjensidig. Hun legger ut noe hver dag, svarer i kommentarfeltet, forteller om sine egne dårlige perioder. Fastlegen din har et kvarter, kanskje to ganger i året.
Følelsen er reell. Grunnlaget er det ikke. Influenseren kjenner ikke sykehistorien din, har ingen omsorgsplikt, er ikke underlagt helsepersonelloven og kan ikke miste autorisasjonen sin. Tilliten kommer fra gjenkjennelse, ikke fra ansvar.
Fire skjevheter i rådene
I desember 2025 publiserte BMJ en gjennomgang av nettopp dette problemet. Raffael Heiss og medforfattere peker på fire kilder til systematisk skjevhet i helseråd fra influensere: manglende medisinsk kompetanse, påvirkning fra industrien, egne kommersielle interesser og personlig overbevisning.
Tallene de viser til er konkrete. I en analyse av innlegg om medisinske tester med usikker dokumentasjon ble fordelene nevnt i 87 prosent av innleggene, mens ulempene ble nevnt i 15 prosent. En tysk studie av kosttilskudd anbefalt av influensere fant at rundt to tredeler av dosene lå over nasjonale sikkerhetsanbefalinger, og at 7 prosent lå over den øvre trygge grensen fra EUs mattrygghetsorgan EFSA.
Forfatterne er samtidig tydelige på at formatet i seg selv ikke er problemet. Leger som avliver seiglivede myter gjør en reell nytte. Pasienter som deler egne erfaringer kan gi verdifull støtte. Det er skjevhetene, ikke plattformen, som skaper skade.
Algoritmen belønner engasjement, ikke presisjon
En australsk gjennomgang av 494 helsepåstander fra naturopatiske Instagram-kontoer fant at knapt halvparten hadde støtte i forskning, og at under sju prosent lenket til kilden. Det mest talende funnet var likevel et annet. Innlegg som lenket til dokumentasjon fikk færre likes og færre kommentarer enn innlegg uten.
Mønsteret går igjen. En fersk kartlegging av 412 TikTok-kontoer om tarmhelse fant at 92 prosent hadde minst én økonomisk binding, at skapere uten helsefaglig bakgrunn hadde mer enn dobbelt så høy sannsynlighet for å fremme påstander av lav eller middels kvalitet, og at de svakeste videoene fikk omtrent tre ganger så mange likes som de beste. Studien er foreløpig en preprint uten fagfellevurdering, så tallene bør leses med forbehold.
Innholdet som når frem til deg er altså valgt ut etter hvor mye oppmerksomhet det skaper. Nyanser taper i den konkurransen. «Det kommer an på» er et dårlig utgangspunkt for en video som skal spres.
Når treningsinnhold gjør vondt verre
I mai 2026 publiserte Valerie Gruest og Nathan Walter en metaanalyse i Health Communication av 26 eksperimentelle studier på såkalt fitspiration, altså treningsmotiverende innhold. Eksponering økte gjennomgående sammenligning med andre og negative tanker om egen kropp, og reduserte positive følelser. Motivasjonen for kosthold og trening gikk opp, men rettet mot et kroppsideal snarere enn mot helse.
Gruest er tidligere olympisk svømmer for Guatemala. I et intervju med Scientific American peker hun på at moderne idrettsernæring handler om å tilføre kroppen det den trenger, mens innholdet som spres på nett ofte bygger på begrensning og på treningsmengder de færreste kropper er forberedt på. Testen hun foreslår er enkel. Hvilket mål er det du egentlig jobber mot, og springer det ut av helse eller av utseende?
Kjenner du igjen et mønster der mat og trening har begynt å styre hverdagen din, er det verdt å ta det på alvor. ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser tilbyr gratis veiledning på telefon, chat og e-post, uten krav om henvisning eller diagnose.
Hva norsk regelverk faktisk sier
Her har vi et verktøy mange overser. Påstandsforordningen, som gjelder i Norge gjennom EØS, tillater bare helsepåstander om mat og kosttilskudd som står på en godkjent liste. Kosttilskuddsforskriften forbyr å påstå eller gi inntrykk av at et tilskudd forebygger, leger eller lindrer sykdom. Regelverket forbyr også helsepåstander som viser til anbefalinger fra navngitte leger eller annet helsepersonell.
Det gir deg en rask filtrering. Et innlegg som lover at et pulver fikser stoffskiftet ditt, eller som bruker en lege i frakk til å selge produktet, bryter ikke bare med god forskningsformidling. Det bryter med norsk markedsføringsrett. Siden 2019 har bransjen i tillegg hatt egne retningslinjer for influensermarkedsføring av kosttilskudd og kosmetiske inngrep rettet mot unge under 24 år.
Fem spørsmål å stille til helseråd på sosiale medier
1. Hva tjener personen på at du følger rådet? Se etter produktlenker, rabattkoder, egne programmer og merkevaresamarbeid.
2. Kan du åpne kilden? «Studier viser» er ikke en referanse. En lenke til en konkret studie er.
3. Gjelder rådet noen som ligner på deg? Store deler av treningsforskningen er gjort på unge menn. Du er kanskje en kvinne på 54 i overgangsalderen.
4. Hvor stor er effekten? En forskjell kan være statistisk sikker og likevel så liten at du aldri vil merke den.
5. Sier avsenderen hva som er usikkert? Fravær av usikkerhet er i seg selv et varselsignal i medisin.
Dette gjelder også oss
Vi hopper ikke over den ubehagelige delen. Klinikk for sunn aldring selger konsultasjoner. Det er en kommersiell interesse, og den står oppført på BMJs egen liste over skjevheter. Cohen retter i tillegg skarp kritikk mot forebyggende screening, helseteknologi og hele optimaliseringsindustrien, altså mot nabolaget vårt. Store deler av den kritikken er fortjent.
Vår håndtering av det er ikke perfekt, men den er etterprøvbar. Vi selger ikke kosttilskudd og har ingen bindinger til produsenter, noe som er hele grunnen til at vi kan skrive åpent om hvilke tilskudd som faktisk har dokumentert effekt og hvilke som ikke har det. Vi lenker til kildene våre. Og vi sier fra når dokumentasjonen er tynn. Det er ingen garanti for at vi har rett. Det er noe du kan kontrollere.
Det som virker er sjelden det som sprer seg
Den gode nyheten er at mesteparten av det som faktisk forlenger et friskt liv er kjedelig, gratis og godt dokumentert. Nok søvn. Styrketrening et par ganger i uken. Mat med mye protein og fiber. Blodprøver når det finnes en klinisk grunn til å ta dem. Ingenting av dette sprer seg viralt på TikTok, nettopp fordi det verken er nytt eller overraskende.
Sosiale medier fungerer godt til inspirasjon og dårlig til diagnostikk. Ta de større beslutningene om kroppen din sammen med noen som kjenner sykehistorien din og har noe å tape på å ta feil. Vil du ha et utgangspunkt for samtalen, kan du starte med vår gratis livsstilsquiz.