For ikke lenge siden kunne vi lese på NRKs nettsider at “flere får hjertesvikt – verre enn kreft.” De gode nyhetene som gjemmer seg i denne skremmende overskriften er at både medisiner og trening kan forbedre situasjonen, og at risikofaktorene (blant annet hjerteinfarkt og høyt blodtrykk) kan forbedres med livsstilsendringene vi jobber med på Klinikk for sunn aldring. Artikkelen i NRK nevner dessverre ikke forskningen som er gjort de seneste årene som viser at kombinasjonen av trening og nyere medisiner kan gi god effekt.
Hva er hjertesvikt, og hvorfor er det viktig med tidlig behandling?
Når hjertet ikke klarer å pumpe blod rundt i kroppen kalles dette hjertesvikt. Symptomene på hjertesvikt kan ofte være vanskelige å oppdage eller skille fra andre problemer. Dette gjør at selv om det er en alvorlig tilstand, venter mange lenge før de går til legen med det. Tung pust og hevelse i bein anses ofte som resultat av dårlig form eller noe som kommer med alderen, men kan være tegn på at hjertets pumpefunksjon er redusert. Du bør kontakte legen din dersom du opplever disse eller andre tegn på hjertesvikt. I denne bloggen kommer vi ikke til å fokusere på selve tilstanden. Vi vil heller se på årsakene til hjertesvikt, nyere forskning på området, og hvordan man kan få en bedre prognose ved blant annet fysisk trening.
Tidlig behandling av hjertesvikt er viktig av flere grunner. Jo tidligere man oppdager det og starter behandling, jo mindre skade skjer på hjertet. Dette betyr at det er større sjanse for å reversere tilstanden, og man vil beholde mer hjertefunksjon og få en bedre prognose. Selv om forskningen viser at kombinasjonen av medisiner og fysisk trening har en god effekt, er det ikke mulig å fullstendig reversere endringene i et alvorlig svekket hjerte. Det er også viktig å være klar over at hjertesvikt er en kronisk sykdom som vil kreve livslang behandling.
Den kritiske midtlivskrisen
Årene mellom 40 og 60 er ikke bare en tid for skilsmisser, impulskjøp av sportsbiler og nye hobbyer. Selv om hjertesvikt er sjelden i denne alderen, er det perioden der grunnlaget for hjertesvikt legges. Høyt blodtrykk, høyt kolesterol, dårlig kontrollert blodsukker, overvekt og redusert fysisk aktivitet er de viktigste risikofaktorene for mange livstilssykdommer, inkludert denne. Den største enkeltrisikoen er et tidligere hjerteinfarkt. Ifølge en oversiktsartikkel fra European Society of Cardiology er risikoen opptil 89% høyere, og omtrent en fjerdedel av de som overlever hjerteinfarkt vil senere oppleve hjertesvikt i løpet av et år. Diabetes er en annen stor risikofaktor for hjertesvikt og, som ofte inntreffer i denne perioden. Også dette kan forbedres med fysisk trening i tillegg til annen behandling. Forskningen understreker to viktige poeng for deg som er i 45-60 årsalderen:
- Forebygging gjennom trening er effektivt: Det skal relativt lite trening til for å forebygge, og effekten er mye større enn ved trening i etterkant av hjertesvikt.
- Det er aldri for sent: Selv om hjerteproblemer skulle oppstå, viser forskningen at kombinasjonen av moderne behandling og strukturert trening gir bemerkelsesverdig gode resultater – spesielt når behandlingen starter tidlig.
Dette understreker at investering i regelmessig fysisk aktivitet nå ikke bare forebygger hjertesvikt, men gir deg også de beste forutsetningene for god prognose hvis sykdom likevel skulle inntreffe. Den samme treningen som holder deg frisk, er også den beste medisinen hvis du blir syk!
Sjekkliste for deg mellom 45 og 60
Vi kommer tilbake til forebygging senere i bloggen. Men er du i en høyrisikogruppe? For deg som er i denne aldersgruppen er følgende en enkel måte å vite om du bør være ekstra på vakt:
- Har du sjekket blodtrykket ditt i løpet av de siste 12 månedene?
- Vet du hva kolesterolnivået ditt er?
- Får du minst 150 minutter fysisk aktivitet hver uke?
- Er midjemålet ditt innenfor anbefalingene (94 cm for menn, 80 cm for kvinner)?
- Er det hjertesykdom i familiehistorikken din?
Hvis svaret er nei på de første fire spørsmålene eller ja på det siste, kan det være lurt å snakke med fastlegen om hva du kan gjøre for å forbedre dette. Dersom du føler behov for mer hjelp, vil oppfølging på Klinikk for sunn aldring også adressere disse tingene.
Forskningen bak trening som behandling for hjertesvikt
Fra hvileresept til treningsresept
Hvis du fikk diagnosen hjertesvikt for bare 10-15 år siden, ville legen mest sannsynlig ha anbefalt deg å ta det rolig og unngå fysisk anstrengelse. I dag vet vi at dette rådet var direkte skadelig. De senere årene har flere studier vist at trening er trygt for pasienter med hjertesvikt I kombinasjon med medisiner gir det en vesentlig bedring, og kan delvis reversere sykdommen. En meta-analyse av 113 nyere studier fant positive resultater for trening i 80% av studiene. Pasientene får bedre hjertefunksjon, høyere livskvalitet, og bedre fysisk kapasitet enn de som kun får medisiner. Dette gjelder for begge hovedtypene av hjertesvikt (redusert pumpefunksjon, HFrEF, og bevart pumpefunksjon, HFpEF).
Hva skjer i hjertet når du trener?
Det mest oppsiktsvekkende er at aerob trening kan reversere skadelige forandringer i hjertemuskelen. Studier viser at hjertet kan «remodellere» seg tilbake mot normal struktur og funksjon. Venstre hjertekammer, som ofte er utvidet og svekket ved hjertesvikt, kan faktisk krympe tilbake mot normal størrelse samtidig som pumpekraften øker.
For de med HFpEF – den typen hjertesvikt der hjertet er stivt og ikke fylles ordentlig – viser kombinert utholdenhets- og styrketrening lovende resultater for å redusere nettopp denne stivheten. Dette er spesielt relevant for kvinner over 50 år, som oftere rammes av denne typen hjertesvikt.
Når forskere ser nærmere på hva som skjer på cellenivå, blir det tydelig hvorfor trening har så kraftig effekt:
Betennelse og arrdannelse reduseres: Hjertesvikt er forbundet med kronisk betennelse og fibrose (arrdannelse) i hjertemuskelen. Regelmessig trening demper betennelsesprosessene og reduserer mengden arrvev, noe som gjør hjertet mer elastisk og effektivt.
Energiproduksjonen forbedres: Mitokondriene – cellenes kraftverk – fungerer dårligere ved hjertesvikt. Trening stimulerer dannelsen av nye, friske mitokondrier og forbedrer eksisterende mitokondriers funksjon. Dette gir hjertemuskelen mer energi til å pumpe effektivt.
Blodkarene fornyes: Trening øker produksjonen av nitrogenoksid, et molekyl som får blodkarene til å utvide seg og fungere bedre. Samtidig dannes det nye små blodkar (kapillærer) både i hjertet og musklene, noe som forbedrer blodforsyningen.
Musklene tilpasser seg: Ved hjertesvikt skjer det også endringer i kroppens øvrige muskler. Trening reverserer mange av disse endringene. Muskelfibrene skifter fra raske, utmattbare fibre til utholdende fibre, og musklenes evne til å bruke oksygen forbedres dramatisk.
Hva slags trening gir best resultat?
Intervalltrening og annen kondisjonstrening er mest brukt i studiene vi har sett på, men noen studier fant også at kombinasjon med styrketrening var optimalt. De mest lovende resultatene kommer fra det som kalles «mixed-modality training» – en kombinasjon av kondisjon og styrke. Dette er også treningen vi foretrekker for våre pasienter generelt, siden den gir forbedringer på mange risikofaktorer samtidig.
Treningen for pasienter med hjertesvikt er nødvendigvis tilpasset deres treningskapasitet, men de samme prinsippene gjelder for dem som alle andre. Start forsiktig, unngå skader, og bygg gradvis opp belastningen på hjertet. Treningen kan begynne allerede på sykehuset, og så fortsettes når man kommer hjem. Husk også at forskningen viser forbedringer for trening i kombinasjon med medikamenter. Trening er ikke en erstatning for medisinsk behandling.
Hvordan måler man effekten av trening?
Forskerne måler ikke bare subjektiv bedring hos pasientene, de dokumenterer konkrete, målbare endringer:
- Peak VO₂ (maksimalt oksygenopptak) øker typisk med 15-20% – dette er en av de sterkeste prediktorene for overlevelse ved hjertesvikt
- 6-minutters gangdistanse forbedres ofte med 50-100 meter – noe som betyr stor forskjell for daglig funksjon
- Livskvalitets-score viser konsistent forbedring, ofte tilsvarende det man ser med de mest effektive medikamentene
- Sykehusinnleggelser reduseres betydelig hos de som trener regelmessig
Disse måltallene kan høres teoretiske ut, men hvor fort man blir sliten (peak VO2) og om man kan gå til og fra butikken om man vil, er ting som kan avgjøre om man kan leve normalt inn i de senere årene av livet.
Hvordan forebygge hjertesvikt
Hvis du følger prinsippene vi anbefaler i vår pyramide-filosofi, så er du allerede godt på vei. Fra et klinisk perspektiv er det viktig at blodtrykk, blodsukker og kolesterol er under kontroll, og at du måler disse regelmessig. I tillegg er det flere livsstilsfaktorer du bør passe på:
Minst 150 minutter fysisk aktivitet per uke.
Trening med høy intensitet “teller dobbelt.” Det betyr at en intervalløkt på 30 minutter, pluss en time på sykkel til og fra jobb, og en rolig halvtimes jogge- eller skitur er nok. I tillegg bør du ha minst to økter med styrketrening for å beholde muskelmasse.
Kontroll på vekten din.
Her er midjemålet ditt den beste indikatoren, den bør være mindre enn 94cm for menn og 80 cm for kvinner. Dette er et bedre måltall enn BMI, som kan påvirkes av muskel- og benbygning. Dersom du er over dette, bør du vurdere å få hjelp til å gå ned 5 – 10% i vekt.
Sunt kosthold og minimalt alkoholforbruk.
Det er mange måter å spise sunt på, men en middelhavsdiett (eller en “DASH” diett spesielt for blodtrykksreduksjon) er dokumentert effektiv. Dette går i stor grad ut på å spise mye grønnsaker og frukt, mye fisk og ikke for mye kjøtt, og med olivenolje i stedet for smør. Alternativt et tradisjonelt nordisk kosthold med minimalt prosesserte råvarer, mye grovt korn, mye grønnsaker og fisk, og lite kjøtt. Alkohol bør reduseres til det minimale, og i hvert fall ikke over 1 enhet per dag for kvinner eller 2 per dag for menn.
Andre livsstilsfaktorer.
Røyking er en av de viktigste risikofaktorene, og noe som i tillegg øker risikoen for en lang rekke andre problemer. Søvnapné kan være aktuelt å screene for dersom du er overvektig eller har høyt blodtrykk. I tillegg kan stress eller miljøfaktorer som luftforurensning øke risikoen.
Den gode nyheten
Hjertesvikt er en alvorlig tilstand som kan vesentlig forkorte liv og redusere livskvalitet. Selv etter forbedringene vi har diskutert, er det fortsatt bare rundt halvparten av pasientene som fortsatt lever fem år etter diagnosen, sammenlignet med rundt en tredejdel for 25 år siden.
Samtidig er det nå klart at den kan forebygges og behandles med den billigste og enkleste medisinen vi har, nemlig fysisk aktivitet. I tillegg til å redusere risikoen for hjertesvikt, vil den også gi deg lavere risiko for andre alvorlige sykdommer, bedre livskvalitet både nå og senere, og mer energi i hverdagen. Det er bare å sette i gang!
