Denne artikkelen er del 1 av en serie vi kaller «Du er det du spiser» hvor vi går gjennom forskningen på kosthold og relaterer dette til healthspan.
Ultraprosessert mat (UPF) øker risikoen for tidlig død, ifølge en internasjonal studie publisert i det amerikanske tidsskriftet American Journal of Preventive Medicine [6]. Forskningen, som inkluderer data fra åtte land inkludert England og USA, viser at hvert 10% ekstra inntak av ultraprosessert mat øker risikoen for å dø før fylte 75 år med 3%.
Dette er et til tider kontroversielt tema, så denne artikkelen inkluderer kildehenvisninger direkte i teksten.
Norge i et globalt bilde
Selv om den aktuelle studien ikke inkluderte norske data direkte, viser nyere forskning at ultra-prosessert mat utgjør en betydelig del av det norske kostholdet:
- I 2019 utgjorde ultraprosessert mat 46,5% av matinnkjøp i norske dagligvarebutikker [1]
- Tidligere data har vist at slik mat kan representere opptil 60% av alle matvareinnkjøp og 50% av matutgiftene i Norge [2]
- De mest populære ultraprosesserte varene er brus, godteri og potetprodukter[1]
Hva er ultraprosessert mat?
Ultraprosessert mat er industriprodukter laget med flere ingredienser, ofte inkludert tilsetningsstoffer som fargestoffer, konserveringsmidler, søtstoffer og emulgatorer som sjelden brukes i hjemmelaget mat[1]. Eksempler inkluderer:
- Brus og søte drikker
- Pakkede snacks
- Ferdige måltider
- Søte frokostblandinger
- Pølser og andre bearbeidede kjøttprodukter
Oppsummert kan man si at en matvare laget på en fabrikk med ingredienser du ikke ville gjenkjent eller hatt på ditt kjøkken, er ultraprosessert.
Hva er helsefarene ved ultraprosessert mat?
Ifølge den internasjonale studien er UPF implisert i så mange som ett av syv for tidlige dødsfall i enkelte land. I England – landet som topper statistikken – er 13,8% av alle for tidlige dødsfall knyttet til konsum av ultra-prosessert mat.
En omfattende gjennomgang publisert i British Medical Journal (BMJ) i 2024 analyserte 45 meta-analyser som dekket nesten 10 millioner deltakere. Denne forskningen bekreftet direkte sammenhenger mellom ultra-prosessert mat og 32 helsevariabler, inkludert[3]:
- Økt dødelighet
- Kreft
- Mentale lidelser
- Respiratoriske sykdommer
- Hjerte- og karsykdommer
- Mage-tarmlidelser
- Metabolske sykdommer
Den samme BMJ-artikkelen fant at risikoen øker progressivt med forbruket – jo mer ultra-prosessert mat man spiser, desto høyere er risikoen for negative helseutfall[3].
Hvorfor er UPF så skadelig?
Eduardo Augusto Fernandes Nilson, studiens hovedforsker fra Oswaldo Cruz Foundation i Brasil, påpeker at det ikke bare er det høye innholdet av fett, salt og sukker som er problemet:
«UPF påvirker helsen utover de individuelle virkningene av høyt innhold av kritiske næringsstoffer – natrium, transfett og sukker – på grunn av endringene i maten under industriell bearbeiding og bruken av kunstige ingredienser, inkludert fargestoffer, kunstige smaker og søtstoffer, emulgatorer og mange andre tilsetningsstoffer.»
Forskning [1,4] forteller oss at:
- Ultra-prosessert mat typisk er høy i sukker, fett og salt, men lav i fiber og mikronæringsstoffer
- Selve den industrielle prosesseringen kan skape skadelige forbindelser og endre hvordan mat samhandler med metabolismen og tarmhelsen
- Tilsetningsstoffer og tap av naturlig matstruktur kan bidra til negative helseeffekter utover næringsprofilen
Nordiske anbefalinger og politikk om ultraprosessert mat
Til tross for sterk evidens adresserer ikke de nyeste nordiske kostholdsrådene eksplisitt ultra-prosessert mat, noe flere forskere mener er en tapt mulighet til å påvirke folkehelsen og matindustrien[1].
Hva kan du gjøre?
På Klinikk for sunn aldring fremhever vi viktigheten av et kosthold rikt på hele, ubearbeidede matvarer. Her er noen praktiske tips:
- Prioriter hjemmelaget mat – Ved å lage mat fra bunnen av har du kontroll over ingrediensene
- Les varedeklarasjoner – Unngå produkter med lange lister av ukjente ingredienser
- Begrens ferdigmat – Selv «sunne» ferdigretter kan være ultra-prosesserte
- Velg hele matvarer – Frukt, grønnsaker, fullkorn, nøtter, frø, fisk og magert kjøtt
- Følg Middelhavsdietten – Forskning viser at dette kostholdet reduserer risikoen for hjerte- og karsykdom
Konklusjon
Ultra-prosessert mat utgjør en stor del av det norske kostholdet og er sterkt knyttet til økt risiko for fedme, hjertesykdom, type 2-diabetes og tidlig død. Å redusere inntaket av UPF og velge mer minimalt bearbeidet mat er støttet av robust evidens og er et nøkkelsteg for bedre langsiktig helse.
Som studieforfatteren påpeker: «En høy mengde UPF-inntak kan påvirke helsen betydelig.» For de av oss som ønsker å maksimere vårt healthspan – årene vi lever i god helse – er det å minimere ultra-prosessert mat et av de mest effektive stegene vi kan ta.
Hos Klinikk for sunn aldring tilbyr vi omfattende helsevurderinger og personlig veiledning for å hjelpe deg med å ta informerte valg om kosthold og livsstil. Kontakt oss i dag for å lære mer om hvordan du kan optimalisere ditt healthspan.
Referanser
[1] «Why aren’t the new Nordic dietary guidelines more explicit in warning against ultra-processed food?«, Science Norway, 2023
[2] «Ultraprocessed foods in Norway: an analysis of consumer purchase and expenditure«, Aprifel Global FV Newsletter
[3] «Ultra-processed food exposure and adverse health outcomes: an umbrella review of epidemiological meta-analyses«, British Medical Journal, februar 2024
[4] «Ultra-processed foods – a scoping review for Nordic Nutrition Recommendations 2023«, Food & Nutrition Research, 2023
[5] «Association of ultra-processed food consumption with all cause and cause specific mortality: population based cohort study«, British Medical Journal, mai 2024
[6] “Premature Deaths Attributable to the Consumption of Ultraprocessed Foods in Brazil,” American Journal of Preventative Medicine, januar 2023.
